Foredrag med Tor Martin Moe

I går kveld var jeg og hørte på foredrag holdt av Tor Martin Moe fra Gjerstad, på Sørlandets Travpark. Han er oppdretter av de berømte Moe-hestene. De mest berømte er vel Moe Odin og sønnen Moe Brage. Disse står pr i dag hos Moe og blir også trent av han.

Temaet for foredraget var trening av unghest, noe som tydeligvis intresserte mange, da det var endel som møtte opp for å høre på Moe.

Moe startet foredraget med å vise fram litt utstyr som han bruker i trening av hestene sine, og hva slags utstyr han foretrekker å bruke på unghest, både under innkjøring og senere. Han viser fram ei kjøregrime og forteller at han kjører inn åringene med den. Det gjør at han kan bruke den på hestene på et senere tidspunkt i livet også hvis hesten ikke kan trenes med bitt over en periode. Moe forstår at mange kan være skeptiske til å bruke kjøregrime, men forklarer at man har like mye makt på hesten med ei kjøregrime som med bitt når hesten er vant til den.

http://www.rytterbua.no/contents/
media/happymouth_kjore_helt.jpg

Når han da skal ha bitt i munnen på hestene, så er favoritten rett halvsjekk av typen eplebitt. Ved å bruke det bittet forklarer Moe at han beholder følsomheten i munnen på hestene. Til og med Moe Odin bruker dette bittet fremdeles. Moe bruker ikke sjekk på hestene før de skal ut i løp. Mer om det senere.

Innkjøringa begynner på våren når unghestene er åringer. Moe forteller at de bruker Horsemanship-metoder under innkjøringsprosessen. Han mener at det er viktig å være kamerat med unghesten samtidig som man kan vise at man er sjef. Unghestene hos Moe jobbes endel i rundpaddock, foreller han, men kommer med teknikker for de som ikke har rundpaddock tilgjengelig. Når man begynner tømmekjøring så er det viktig at man er flere folk; en bak, og en eller to i hodet. En viktig del av innkjøringsprosessen er å få unghestene trygge for plutselige lyder som kan komme bakfra. Da kan man bruke løse drag som man begynner å dra etter seg selv og senere hesten, eller man kan bruke tomme oljekanner på samme måten. Dette lager masse lyd og bevegelse bak hesten, og Moe kunne garantere at man ikke fikk noen bakredde hester av disse metodene.

Når hestene er innkjørt er det tid for å begynne treninga. Moe er veldig klar på det at hestene hans skal kunne skritte ordentlig før de skal begynne å trave. Han skritter unghestene sine hele det første halve året. Etter spørsmål fra publikum svarer Moe at han bruker trykkvogn uten trykk når hestene skritter, og senere i treninga, når hestene er sterke nok, setter han på trykk. Han forklarer at dette skjer ca rundt mars, litt forskjellig fra hest til hest. Trykkmengden blir økt med rundt 1 kg pr mnd, men dette kommer jo så klart an på hvor fort hesten utvikler seg i treninga, og da bruker han 30 sekunder med trykk og 30 sekunder uten trykk når han skritter på slettene. I bakkene går hestene uten trykk.

Når hestene skal begynne å trave begynner de med det 1 gang pr uke, og da ikke lengre enn 300-400 meter, fordelt på ett par ganger. Moe sier at han ikke liker når hestene jogges flere kilometer pr dag, og forklarer at dette gir mye mer belastning enn korte strekninger i full fart. Moe bruker derfor mye fartslek. Fartslek har sine fordeler, også for å hindre at hestene kjøres strie. Ved fartslek har man mye gangartskifte og temposkrifte. Dette gjør hesten mer oppmerksom på de signalene som kusken sender til hesten.

Noe Moe uttrykte seg tydelig om var at man ALLTID skulle ha med pisk når man skulle ut å kjøre hest. Tømmene skulle brukes til å styre hesten, og hvis de ble brukt til å "jage" hesten skaper det mye "bråk" i hestens munn, og den blir derfor mindre følsom. Det er stemmen som skal "jage" hesten opp i fart, og det er pisken som skal være stemmens forsterker. Har man med pisk vil det resultere i at man har ei mer stabil hånd når hesten blir kjørt.

Noen baner tilbyr treninger for unghestene, slik at de blir vant til å gå på banen før mønstringsløp. Moe reiser på banen med sine hester bare ett par ganger før hestene skal starte første gangen, for at de skal lære seg å løpe rundt banen. Han sier at treninga som foregår hjemme er trening både fysisk og psykisk. Treninga som forgår på banen er bare psykisk.

Moe sier at han trener hestene mens de går på beite, men ser ikke at det er noe i veien for at de 2-åringene godt kunne fått ha helt fri på sommeren.

Når man er kommet i august/september når hestene er 2 år, er det tid for at treninga intesiveres. Da blir hestene løpt med opp til 2 ganger pr uke under fartslek. Fartsleken blir også mer intens, og har litt tempo i motbakkene. Han sier at det er viktig at hestene går rent, men det kan gjerne ta ett par ganger før man finner ut hvilket tempo man skal holde for at hesten går best mulig.

Opp mot mønstringsløp prøver Moe å kjøre 6 dager pr uke med unghestene, litt mindre på varmblods.

Det er mange hesteeiere der ute som liker å starte mønstringsløp. Moe tror det kan være en måte å vise seg fram på, men han sier at det er veldig viktig å ikke starte mønstringsløp før hesten selv er klar for det. Han viste også fram en humansjekk som han bruker på unghestene sine den første gangen de går løp. Dette er fordi hestene ikke skal ha mer enn ett bitt i munnen, slik de er vant med fra trening, og det blir lettere for hesten å legge seg på sjekken. Etter noen løp begynner hesten å få sjekkbitt på. Da bruker han bare gummibelagt sjekkbitt. Hodelaget er helt åpent når han begynner å kjøre løp med hestene sine, men kan i noen tilfeller gå over til å bruke skylapper.

Voksne hester trenes med fartslek i rundt 1,5 mil. Denne lengden inneholder 14-15 lengder hvor hestene løper for full guffe. Moe får spørsmål om han bruker pulsmåler når han trener. Han forteller at han bruker det av og til for å sjekke seg selv om han kjører for hardt eller om han kan intensivere treninga. Det blir spørsmål om hvor høyt pulsen ligger på under trening. Moe sier at på de voksne hestene ligger den opp mot og kanskje over 220 på toppen av en bakke hvor han har hatt full fart. Moe Odin har 250, sier han. Han presiserer at det er på toppen hesten har dette, rett før han skal skritte. Det er skadelig for hesten å trene på denne høye pulsen. Moe sier også at han ligger på godt under 100 etter 3 minutter skritting.

Moe forteller om sitt 6-dagers opplegg.
Dag 1 er det intervalltrening.
Dag 2 er det ridetur. På sommeren er det klatring i bratte bakker i skogen, på vinteren er det en liten tur i ei opptråkket løype. Hestene hos Moe blir ridd inn når de er 3 år.
Dag 3 er det fartslek som står på programmet.
Dag 4 er det skrittetur med trykkvogn eller firehjulsvogn.
Dag 5 er det ridetur.
Og dag 6 er det skrittetur.

6 dager etter løp kjører Moe intervall eller fartslek med hestene. Dette er for å sette formen på de, slik at den ikke daler. 3 dager før løp kjører han 3 korte intervaller.

http://www.stallhoymyr.no/users/
stallen_mystore_no/images/
285_Finntack_Anti
_Choke_halsst_tte__Protecto_1.jpeg

Moe viste også fram noe utstyr som ble brukt på andre voksne løpshester. Han holdt opp et ett-toms-bitt, og forklarte at det var for de hestene som hang seg på en tom. For de hestene som er voldsomt strie og bøyer nakken har vi luftsjekk, og "Anti-choke" (Jeg kan ikke komme på et bedre ord for det akkurat nå). Det er et plastrør eller ei bøyd plastplate man fester i hodelaget slik at den henger mellom hestens hake og hals. Den hindrer hesten i å bøye nakken så mye at den kveler seg selv.

Moe sier at grovfôr er vesentlig i all fôring av hest. Alle hestene hos han får fri tilgang på grovfôr. Løpshestene får tørrhøy mens unghestene og avlshoppene får ensilasje. Han tar fôranalyse av alt grovfôret sitt og gir kraftfôr etter det. Moe har egetprodusert kraftfôr som består av 10-15 % Engsvingel og 85-90 % Timotei.

Allerede før Moe skille føllene fra mora venner han unghestene til å spise 1-2 kg med kraftfôr til dagen. Som åringer får hestene ca 3 kg Oppdrett pr dag. Som 2-åringer får de litt mer. Når de er 3 år får de havre, gull eller annet tilleggsfôr, i tillegg til oppdrett.

Moe forteller at han går og kjenner på hestene hver dag. Hvis han mener at en hest er tynn, så gir han litt mer til den som er tynn.

Alle hestene blir fôrt 3 ganger til dagen, men løpshestene får en ekstra fôring kl. 11.

Moe presiserer at unghester trenger mye protein, men at det er viktig å ikke gi for mye protein til voksne og løpshester. Han forklarer at hestene kan omdanne protein til energi, men under denne prosessen bruker hesten også energi, og den energien vil vi jo heller ha ut i banen...

Det var et spørsmål om Moe brukte dekken på sine hester. Han bruker kun dekken på løpshestene. De går med ulldekken, og et tynt regndekken ute hvis det er dårlig vær.

Det var et spørsmål om skakke hester. Moe sier at det er veldig viktig å passe på at hesten hele tida løper rett, at hesten ikke løper med hodet ut til siden. Hvis hesten allerede er blitt veldig skakk, så er en løsning (i tillegg til å passe på at hesten trener rett i vogn) å longere hesten/la den løpe i rundpaddock. Da skal den bare løpe en vei og med den svakeste siden ut. Når hesten løper rundt jobber de mer med musklene som vender ut av volta. På den måten kan man hjelpe til med å jevne ut forskjellen i styrken på høyre og venstre side.